Medlemsstafetten: Ann-Mari Bakketun
Endelig har noen greid å fange staffetpinnen! Ekstra hyggelig er det at det ble et av våre mest aktive medlemmer! Takk til deg Ann-Mari Bakketun 
. Bildet viser tospann tømmekjøring med Ann-Maris vakre hester.
En høstdag som i dag kom det et vindpust i nakken på meg, og staffetpinnen slo meg hardt i bakhue. Hva annet kunne jeg gjøre, enn å ta den med meg på min ferd…
Jeg holder til i min lille krok på Blaker. I stallen står det pr. nå tre og en halv hest. Den halve er en halvgær`n shettishoppe. Hedda, min søster, er ivrig medhjelper i stallen. Hun er 13 år og kjøpte sin første hest i våres.
Vi har hestene på utegang så langt det lar seg gjøre. Har leskjul som de loffer inn i om været skulle bite. Jeg synes det er viktig med et naturlig hestehold som bidrar til at hestene holder seg sunne og friske. Bevegelse døgnet rundt er noe jeg har trua på! Vi ivrer veldig etter å bruke hestene til det meste.
Jeg har vært borti alt fra distanse, trav, tømmerkjøring og brukshest. To ting jeg ikke skal uttale meg om er feltritt og maratonkjøring. Det frister veldig, og jeg er jo gal nok??? Vel i får se…..
Om jeg skal introdusere hestene mine, så må det kanskje bli noe som:
Munin, min dølavalakk på 6 år. Han kjøpte vi fra Sælid rundt jul 2001. Siden har han vært hos oss. Vi prøvde han på Biri som treåring, men for å si det sånn, det gikk ikke så bra… Munin er er meget allsidig hest, som faktisk hyperventilerer om det blir littegrann for mye av det gode. Når det er sagt, så skal det en god del til før dette skjer. Jeg bruker han i dressur, all slags kjøring og masse masse turridning. Verdens snilleste, men kan virke noe «ung» i hodet.
Jeg kan jo fortsette med min hjerteknuser Spik. Hans fulle navn er Nebbenes Spik, men da hans travkarriere er over, holder Spik mer enn nok. Han Spik er en artig skrue…. Han har mer futt enn de fleste, men er verdens snilleste. Mot meg hverfall. Han er veldig dominant, og er sjef av alle sjefer i hamnehagen. Han er 12 år og registrerer veldig fort om noen er usikre rundt han, da utnytter han det for fulle mugger! Jeg har hoppet en del med Spik, på det meste 1m. Ellers er det jo han jeg har startet med i konkurransesammenheng de siste årene. Fungerer som regel bra, men det kan gå litt fort!!!
Så har vi Konrad da, eller Jo Sokken som han heter. Det er min lillesøsters hest. Han er en kaldblods på 13 år. Han er stallens mobbeoffer. Han gjør det ikke så enkelt for seg selv, da han alltid stiller seg opp i et hjørne!(?)! Han er også snill som dagen er lang, og blir brukt til alt. Jeg har enda til gode å finne en ting han ikke kan brukes til. Til slutt må jeg vel nevne Raya, shettishoppe på 7 år. Passer henne for en venninne ett år. Men hva kan jeg egentlig få brukt henne til???
Jeg har den siste tiden fått øynene opp for tospannkjøring. Særdeles fasinerende kjøring altså. Mektig. DET skal jeg bli god på det!
Vel vel, der mistet jeg staffettpinnen…Noen som har funnet den igjen???
Hilsen Ann-Mari og hestene
